Har du prøvd å fotografere med manuelle innstillinger, men gitt opp fordi resultatet ikke ble i nærheten av hva du forventet? Eller har du kanskje aldri turt å prøve denne skumle innstillingen hvor alt er overlatt til deg selv og hvor du får minimalt med hjelp fra kameraet? Frykt ikke! Det er ikke så skummelt som man skulle tro, og med litt generell informasjon om hvordan dette fungerer, samt litt tolmodighet, skal du se at du også fint klarer å fotografere manuell, slik at det er deg som tar styringen og ikke kameraet.
Da jeg fikk mitt første speilreflekskamera, et Nikon D40, begynte jeg på auto. Det eneste jeg hadde fått med meg var at bildene innendørs ble mye bedre ved å skyte blitsen rett opp i taket, fordi jeg hadde hørt dette fra andre, men ellers hadde jeg veldig lite kunnskap om fotografering. Jeg tok (som alle andre antar jeg) veldig mange bilder i starten, og en del av de ble som jeg håpet. Men det skjedde også ganske ofte at kameraet ikke helt skjønte hva jeg ville og jeg begynte snart å lese meg opp på hvordan kameraet fungerte for å kunne få så gode bilder som mulig.
Noe av det første jeg fant ut, var hvordan lukkeren, blenderen og ISO`en fungerer sammen. Om du ikke kjenner til disse begrepene, er det en fordel at du leser om det i denne artikkelen først: “Hva er lukker, blender og ISO?”
Lukker- og blenderprioritet
Når man vet litt mer om hvordan lukker, blender og ISO fungerer, er det litt enklere å kunne bevege seg vekk fra auto og inn på andre modus. Selv gikk jeg ikke direkte til manuell, men begynte med blenderprioritet. Det fungerer slik at man stiller inn den blenderen man vil bruke, også er det kameraet som bestemmer lukkertiden for å få en korrekt eksponering. Det finnes også en modus som heter lukkerprioritet, som da fungerer motsatt. Her velger man lukkertid selv også finner kameraet rett blender.
Grunnen til at jeg valgte blenderprioritet i starten, er fordi jeg stort sett tok bilder av mennesker og da ofte barna i forskjellige aktiviteter. I de aller fleste tilfeller ville jeg da ha en stor blender for å få inn så mye lys som mulig, slik at jeg kunne ha en rask lukker for å fryse eventuelle bevegelser, og det er det som regel mye av når man fotograferer barn. En annen grunn for dette valget var fordi jeg helst ville ha en uklar bakgrunn på bildene mine, slik at det ble mer fokus på motivet.
Om du f.eks heller tar en del bilder av sport eller andre ting som beveger seg veldig raskt, kan det være en fordel å begynne med lukkerprioritet istedet, fordi du da er sikker på at lukkeren blir rask nok. Da velger du lukkertid selv, f.eks 1/500 også vil kameraet velge riktig blender for deg.
Husk at ved bruk av lukker- eller blenderprioritet, blir ikke ISO`en endret. Så om du f.eks trenger en så rask lukker som 1/500, kan det hende at du også selv må stille opp ISO`en for at bildet skal bli korrekt eksponert.
Lysmåleren lurer kameraet ditt
Lukker- eller blenderprioritet fungerer, som auto, bra i noen situasjoner, men den store ulempen med å fotografere på denne måten, er at kameraet måler lyset på nytt for hver gang du skal ta et nytt bilde. Det betyr at om du har tatt flere bilder fra samme sted, og/eller samme vinkel, men flytter litt på deg, eller bare peker kameraet på et litt anderledes sted, kan det hende kameraet gir deg for lyse eller for mørke bilder fordi lyset har forandret seg litt. Kameraet vil jo aldri vite hva du vil fotografere, så lysmåleren i kameraet ditt prøver å gjengi alt i 18% grått, som er midt mellom sort og hvitt. Hvorfor kameraet ditt alltid prøver å eksponere 18% grått kan du lese mer om i denne artikkelen om lysmåling.
La oss f.eks si at du vil ta noen bilder av noen mennesker som sitter i skyggen. Du har valgt å fotografere i blenderprioritet og valgt blender f/5.6. Kameraet velger så 1/60 som lukkertid. Dette gir et korrekt eksponert bilde. Men så vil du også snu deg litt til siden og ta bilder av kameraten din som står i sola, med sola i ryggen. Blenderen står fortsatt på f/5.6, men kameraet velger nå en lukker på 1/2000. Det gjør det jo forsåvidt rett i fordi det ser alt lyset som solen lager, og velger derfor å ha en mye raskere lukker for å kompensere. Problemet er bare at siden personen du vil ta bilde av er mye mindre enn området med blå himmel, vil himmelen nå bli korrekt eksponert, mens kameraten din vil være veldig mørk.
Om du her hadde brukt manuelle innstillinger og fortsatt brukt innstillingene fra det forrige bildet, ville dette bildet blitt altfor lyst. Men om da kunne du tatt en rask titt på bildet på skjermen på kameraet og deretter justert enten blenderen (til et større tall for å slippe inn mindre lys) eller lukkeren (til en raskere lukker, f.eks 1/250) og dermed fått kameraten din korrekt eksponert. Det høres kanskje tungvidt ut å måtte se på bildene og deretter justere før du tar et nytt bilde, men når du har blitt litt vandt med å fotografere i manuell, sitter dette ganske godt i fingrene etterhvert og det er bedre å ta to bilder hvorav ett blir veldig bra, kontra å kun ta det ene bildet, men komme hjem med et “ubrukelig” bilde.
Problemet jeg nevner her kan også unngås fint selvom man fotograferer i lukker- og blenderprioritet ved bruk av spotmåling av lyset, men jeg har her tatt utgangpunkt i at man fotograferer med matrix/evaluerende måling av lys, noe som er veldig vanlig å bruke i starten.
Overgangen til manuell
Når du har tatt en del bilder og eksperimentert med blender- eller lukkerprioritet, er ikke veien til manuelle innstillinger så veldig lang. Om du er ute å fotograferer så vil du kjapt huske at f.eks en ISO på 100 – 400 fungerer veldig bra. Hvis du da i tillegg vet at du vil ha en uklar bakgrunn på bildene dine, så vet du at du må ha en stor blender. Du stiller da inn blenderen på f.eks f/4 og dermed har du igrunn kun lukkeren du må justere inn. Skal du fotografere innendørs vet du at du trenger en stor blender (lite f/tall) og en lukkertid på f.eks 1/30 – 1/60. Du må også ofte opp til ISO 400-1600 fordi det for et kamera fort blir mørkt innendørs.
Når du har gjort dette en del ganger, så lærer du deg raskt noen “huskeregler” som gjør at det å stille inn kameraet ikke lenger blir en gjettelek, men noe du får til i løpet av noen få forsøk. Du får da full kontroll over kameraet ditt og unngår at det endrer innstillinger for deg, når det egentlig ikke var nødvendig.
Eksempelet med å fotografere først i skyggen og så i sola er et ganske ekstremt eksempel, ofte skal det mye mindre til før kameraet blir lurt og dermed endrer innstillinger og gir deg dårligere bilder enn det du kunne stilt inn selv med litt trening.
Lykke til!
