Lukker
På speilreflekskameraer sitter lukkeren inne i selve kamerahuset, foran sensoren, men bak speilet. Oppgaven til lukkeren er å åpne seg for å slippe inn riktig mengde lys på sensoren. Ofte består lukkeren av to gardiner slik som på bildet under.
Kilde: Wikipedia
Denne fungerer slik at når du trykker ned utløserknappen, så går speilet opp og den nederste gardinen flytter seg nedover slik at sensoren, som sitter rett bak lukkergardinene, blir eksponert for lys. Om du har satt lukkertid til ett sekund, vil det altså ta ett sekund fra den nederste gardinen har åpnet for lys til sensoren, til den øverste gardinen plasserer seg over sensoren for å blokkere for lyset igjen.
Når man skriver lukkertid skriver man ofte dette som en brøk. 1/60 betyr derfor et sekstidels sekund, mens 1/200 betyr et tohundredels sekund. Om lukkertiden er ett sekund eller lengre, vises det ofte 1″, 3″, 10″ etc…
Her er en video som viser tydelig hvordan lukkeren fungerer når man trykker ned utløserknappen
Om du tar bilder med manuelle innstillinger eller i lukkerprioritet og dermed stiller inn lukkertiden selv, er det viktig at du tenker på hva du skal ta bilde av. Om du f.eks setter kameraet på et stativ og tar bilder av et stillestående motiv, spiller ikke lukkertiden så stor rolle. Men om du derimot skal ta bilder av barn som leker f.eks, er du avhengig av en rask lukkertid for å klare å fryse motivene slik at ikke bildet blir uskarpt.
Om du leser videre om blender og ISO vil du forstå mer om hvordan disse tre henger sammen og hvordan du kan gå frem for å stille inn kameraet ditt slik du trenger for å fanget det øyeblikket du vil.
Blender
I motsetning til lukkeren, sitter blenderen ytterst i objektivene dine og ikke i selve kamerahuset. Blenderen har også som oppgave å slippe inn lys til sensoren, og den ser slik ut:
Kilde: Wikipedia
Akkurat som i lukkeren, ser du også her noen gardiner/lameller, og det er disse som bestemmer hvor mye lys som slippes inn gjennom objektivet. Jo større hullet (også kalt lysåpningen) er, jo mer lys slippes igjennom objektivet. Det er jo ganske logisk. Men det som kan være litt forvirrende med blenderen, er at jo større lysåpningen er, jo mindre er blendertallet.
Grunnen til dette er at blenderen, akkurat som lukkertiden, alltid leses som en brøk. La oss ta blender f/2.8 som eksempel. “f” står her for “focal length” eller “brennvidde” på norsk. Brennvidden er antall mm objektivet ditt er på. Så for å finne ut hvor stor lysåpning objektivet ditt har på en gitt blender, må du ta brennvidden og dele på blendertallet.
Så om du stiller inn blender til f/2.8 på et 100mm objektiv, vil du finne ut at 100mm (f eller brennvidde) delt på 2.8 = 35,7mm. Altså vil lysåpningen i objektivet være 35,7mm på blender f/2.8. Men om vi tar blender f/8 som eksempel, blir regnestykket 100mm delt på 8 = 12,5mm.
Når man ser på disse regnestykkene, skjønner man lettere logikken til hvorfor et lite blendertall gir en stor blenderåpning.
Bortsett fra hvor mye lys som slippes inn på sensoren, kan du også bestemme hvor mye du vil ha i fokus ved å endre blenderen. Ved store blenderåpninger (små f/tall) vil du få liten dybdeskarpet, eller enklere forklart, lite i fokus. Dette er f.eks veldig nyttig når man ønsker en uklar bakgrunn på bildene og brukes ofte til portretter eller makrobilder.
Det samme blir det andre veien. Ved mindre blenderåpninger (større f/tall) vil du få mer av bildet i fokus, og dette brukes bl.a mye til landskapsfoto hvor man ønsker at alt skal vises like skarpt.
Her ser du et bilde med blender f/2.0
Mens dette er et bilde med blender f/16
Som du ser, er det bare lysestaken som er skarp på bildet som er tatt på blender f/2.0, mens på bildet tatt med f/16, ser man at også bakgrunnen er skarp.
ISO
ISO er ingen fysisk del av kameraet eller objektivet slik som lukkeren eller blenderen. ISO-verdien sier derimot noe om hvor følsom sensoren er for lys. Jo lavere ISO-tallet er, jo mindre følsom er sensoren, altså kreves mer lys. Det fungerer da også motsatt, at jo høyere tallet er, jo mer følsom er sensoren og jo mindre lys trenger du for å få et korrekt eksponert bilde.
Generelt bør man alltid holde ISO-verdien så lav som mulig. Dette fordi man får mer digital støy på bildene jo høyere ISO-verdien er.
Her er et bilde med ISO 200
– før musepekeren over bildet for å se et 100% utsnitt.
Og her er et bilde med ISO 25600
– før musepekeren over bildet for å se et 100% utsnitt.
Det er ikke så lett å se på såpass små bilder, men det er betydelig mer støy på bildet som er tatt på ISO 25600 kontra bildet på ISO 200, noe som kommer tydelig frem om du fører musepekeren over bildene og ser på 100% utsnitt. Du kan også tydelig se at fargene heller ikke ser like bra ut på ISO 25600 i forhold til ISO 200. Nå er en ISO-verdi på 25600 meget høyt og personlig noe jeg aldri bruker, så dette blir jo litt overdrevet, men da ser man ihvertfall tydeligere hvordan bildet forandrer seg.
Så selv om digitale kameraer i dag takler høy ISO forholdsvis godt, er det ingen grunn til å øke ISO`en med mindre du må for å få inn nok lys på sensoren.
